Mot usikre tider
I januar i år sviktet nybilsalget med drøye 30 prosent. Er det bare forbigående, eller et det et tydelig uttrykk for at mange nordmenn nå skal ha en ladbar nybil?
Vi i ACG har knapt hørt om noen av de som først har gått til de skritt å anskaffe seg en elbil, som vurderer å kvitte seg med den for å vende tilbake til å bare kjøre fossilt igjen. Det betyr at el-bilene har kommet for å bli. I seg selv ikke spesielt overraskende, men desto viktigere for bilbransjen å ta inn over seg.
Virkeligheten ser faktisk ut til å ha blitt slik at hvis forhandleren ikke kan levere en elbil eller plug-in, ja så skal kundene i mange tilfeller ikke ha noen ny bil. En tradisjonell bensin- eller dieselbil blir av mange bilbrukere ikke sett på som et reelt alternativ til en elektrifisert modell. Mange mennesker er nå helt åpenbart blitt overbevist om at ladbare biler er fremtiden. Resultatet er at de beholder sin nåværende fossilbil en stund til i påvente av at de kan få den elbilen eller plug-in bilen de ønsker seg, og har bestemt seg for å anskaffe.
Det store spørsmålet for merkeforhandlerne fremover er hvordan leveringssituasjonen for elbiler og plug-in biler blir fremover. Hvis leveransene uteblir i de nærmeste ukene eller månedene, er det nok mange som må belage seg på at da vil oppleve en svikt i salget på kort sikt. Noen kunder vil vente på den bilen med ledning som de ønsker ønsker seg. Noen vil se seg om etter andre ladbare alternativer. Og andre vil igjen forlenge leasing-kontrakten eller utsette kjøpet for å vente og se. Et sentralt poeng blir selvsagt hva som skal til for at kundene går for en tradisjonell fossil drivlinje i en slik situasjon.
En betydelig etterspørselssvikt etter nye biler som følge av lange leveringstider på nye elbiler/plug-in kan bli en utfordring for mange merkeforhandlere. Hva skjer nå med likviditeten, bruktbilprisene og omdømmet?